Høringsinnspill til Statsbusjettet 2019 (Prop. 1 S (2018-2019))

Høringsinnspill til Statsbusjettet 2019 (Prop. 1 S (2018-2019))

Styret i Norsk Ernæringsfaglig Forening ved nestleder Caroline Mydland talte i dag, 18. oktober 2018, til helse- og omsorgskomitén vedrørende Statsbudsjettet 2019 (Prop. 1 S (2018-2019)). 

Nedenfor kan dere lese innspillet vårt, og her kan dere se opptak fra høringen.

Høringsnotat

Norsk Ernæringsfaglig Forening (NEFF) organiserer medlemmer med bachelor- og/eller mastergrad i ernæring, ikke kliniske ernæringsfysiologer. 

Ta i bruk ernæringskompetansen som allerede eksisterer

Post 68 Kompetanse og innovasjon:

Videreutdanning av sykepleiere og andre høyskoleutdannede og videreutdanninger innen ernæring og palliasjon prioriteres.

NEFF mener det er uheldig å fremheve videreutdanning av allerede sysselsatt helsepersonell og «andre høyskoleutdannede» til å utøve ernæringsvirket. Det er lite ressurseffektiv bruk av midler i statsbudsjettet.

Det eksisterer i dag en solid, bred og tilpasset kompetanse innen fagfeltet ernæring. Ifølge tall fra Samordna opptak er det per i dag totalt 9 godkjente bachelor – og mastergrad løp innen ernæring, hvor det i 2018 var rundt 250 studieplasser. Av disse var 35 i klinisk ernæring. Dermed utdanner vi i dag hovedsakelig ernæringsfagfolk i stor grad spesialisert på forebygging med god forståelse av samfunnet og helsefaktorer som påvirker og påvirkes av kosthold. 

Dette er i samsvar med det norske samfunnets behov. Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftsmål samt WHOs mål om 25 % reduksjon i prematur dødelighet som følge av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) innen 2025. Her er blant annet usunt kosthold og overvekt svært sentrale faktorer, og en bred og solid ernæringskompetanse nødvendig for å komme i mål.  

Arbeidssituasjonen i dag er imidlertid slik at flertallet av kandidatene som utdannes innen ernæring ikke får jobbe med sitt fag. Det finnes omtrent ikke stillinger, i hvert fall ikke i samsvar med antallet som utdannes, og det er det private næringslivet som er best på å ta i bruk kompetansen. Samtidig vet vi at prioritering av ernæring i kommunene, der folk lever og bor, er en svært kostnadseffektiv samt anbefalt satsning med tanke på bedre folkehelse.

Videre må det presiseres at ernæringsfaget er svært komplekst og omfattende. Dette må anerkjennes, og ansvaret bør ikke tillegges som en ekstraoppgave for annet helsepersonell som allerede har en stor arbeidsmengde samt andre viktige ekspertområder å ivareta.

Om sykepleiere og annet helsepersonell skulle videreutdannes innen ernæring; hva vil kostnaden for dette være? Både på individ-, kommunal- og statlig nivå. Og, om det videreutdannes en allerede belastet arbeidsstokk, som sykepleiere, er det tiltenkt flere ansettelser av nettopp denne yrkesgruppen? 

Vår erfaring er at pleie- og omsorgspersonell har mer enn nok å gjøre. Hvorfor kan ikke de med kompetanse, på minimum bachelor- nivå, heller utføre og bidra i de ernæringsfaglige arbeidsoppgavene? 

NEFF mener at vi nå må ta i bruk den ernæringskompetansen som faktisk eksisterer i samfunnet. Det er mer effektiv og god bruk av ressurser, samt det sikrer at ernæringsarbeidet utføres trygt og holder høy kvalitet.

2018-10-18T23:22:11+00:00

About the Author:

Leave A Comment

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.